Skandinavene tar av

Skandinavene tar av


June, Naomi og jeg (vi var den mer edrue delen av selskapet)

June, Naomi og jeg


Thomas tok av gipsen

Tirsdag denne uken kunne Thomas endelig ta av gipsen på kneet sitt. Han var veldig lykkelig og ville gjerne feire det med oss. Mange var slitne og opptatte med mye annet. Jeg hadde også undervisning, men stakk en tur innom baren de var da jeg var ferdig. Der var festen allerede i full gang. Jeg ankom 1,5 time etter de andre, men fikk vite i etterkant at 4 personer da hadde drukket 3 flasker soju!! Sarah (fra Sverige) og Thomas var da også i veldig godt humør. De syntes også at jeg burde ta meg et par shotter, og ropte og stod i. Før kvelden var over var 5 flasker soju + en mugge med sitronsoju drukket opp. Thomas kunne ikke gå på foten sin selvfølgelig (den var nokså svak etter å ha vært i gips i 6 uker), og han kunne heller ikke gå med krykkene, så ille var tilstanden hans. Så romkameraten hans måtte bære ham på ryggen!! Selv om baren ikke er langt unna ET, kanskje 500 meter, så måtte vi få tak i en drosje. Heldigvis kan man kanskje si, så husker ikke Thomas så mye av denne kvelden.....

Fine briller;)

Fine briller;)


Jeg er veldig glad for at tårnet ikke falt ned

Jeg er veldig glad for at tårnet ikke falt ned


Jenga-Thomas er bekymret

Jenga-Thomas er bekymret


Jeg og Thomas spiller spill

Mandag denne uken kjedet Thomas og jeg oss litt, så vi bestemte oss for å gå å spille litt spill. Vi kom dit og fikk utdelt den obligatoriske plasthammeren, som man bruker til å slå taperen. Det første spillet var Jenga. Man har stablet avlange trebiter oppå hverandre. Man begynner med tre som ligger i en retning. Neste nivå har tre liggende i motsatt retning. Det er kanskje 20 nivåer. Så skal man dytte ut en og legge den på toppen. Og slik fortsetter man til en raser ned hele bygget. Vi greide faktisk og bygge det veldig høyt og vi var veldig stolte. Men også veldig nervøse hver gang vi skulle dytte ut en ny brikke.

 

Etter tre runder med Jenga (2-1 til meg) spilte vi Battleship og en runde med Scrabble. I de spillene var det nokså jevnt. Ingen av oss hadde virkelig spilt Scrabble, og selv om det ikke er så vanskelig, så visste vi ikke alle reglene. Så vi bare lagde noen regler selv;)


June,ChulSeoung og jeg

June,ChulSeoung og jeg


Nampodong

Lørdag 30. april hadde Jinna og jeg bestemt oss for å dra til Busan for å se om det var noe fint å shoppe. Det er veldig greit å ta skolebussen dit, og ikke minst billig (300won=1,5NOK). Den går ikke så ofte på lørdager, så vi måtte vente til kl. var 14. Vi bestemte oss så for å se en film først. I biblioteket hadde de ikke de filmene vi ønsket å se, så vi endte opp med "Supersize Me". Thomas ble også med oss, og han syntes filmen var utrolig underholdende. Selv om vi sitter der med øreklokker kunne man høre han le høyt!

 

Vi spiste, som dere sikkert skjønner (om dere har sett filmen), altså ikke på McDonalds den dagen!! Da vi kom ut fra biblioteket hadde det begynt å regne. Vi bestemte oss likevel for å dra til Busan. Og det var ikke så dumt. Det regnet selvsagt litt, men så lenge man har paraply er det greit. Nampodong er et av sentrumsområdene i Busan med mange butikker og store markeder. Det var masse fint, men også mye rart. Jeg ønsket å finne en bukse, noe liknende som den hvite høyvannsbuksen min. I stedet endte jeg opp med en kjole, som forresten også er veldig fin, men det var jo ikke akkurat det jeg var på jakt etter......I Busan møtte vi også Jong Wook. Han er en venn (og nå også kjæresten) av Jinna. Han bor ikke i English Town, men har kamerater her, og studerer også ved Inje. Han tok oss med for å spise middag i en restaurant som en kamerat av han eier. Jeg måtte veldig(!) på toalettet, så det var det første jeg spurte etter. Jeg har blitt vant til ganske mye etter å ha vært i Kina, men ble likevel nokså oppi det da jeg kom inn på doen. Den var riktignok liten en og det var et hull i gulvet, men det som plaget meg mest var den gigantiske kakkerlakken med lange følehorn som sirkulerte rundt doskåla. Jeg tenkte med meg selv: skal jeg bare droppe å gå på do, og gå ut igjen? Men jeg måtte virkelig, så jeg fant ut at jeg heller måtte en finne en måte å bli kvitt kakkerlakken på. Jeg lette etter en kost eller noe, slik at jeg kunne feie ham ned i doskåla og trekke opp. Fant ikke noe, men så en øse. Så jeg begynte å veive litt med den, og da rygget den tilbake i et hull i hjørnet. Jeg var fortsatt ikke sikker på om det var trygt å gå på do, men det var virkelig nødvendig, så jeg måtte bare bite tenna sammen og gjøre det fort. Heldigvis kom han ikke hoppende ut fra hjørnet mens jeg hang over toalettet med buksa nede. Da hadde jeg dødd, seriøst. Men jeg var utrolig raskt ut av doen.

 

Til tross for en mindre hyggelig opplevelse på toalettet, så var i alle fall maten kjempegod. Det var en suppe med tofu. Ja, tofu faktisk. Før jeg dro til Korea likte jeg virkelig ikke tofu. I Norge, hvis man får det servert er det ofte litt smakløst, og ikke noe godt. Men her i Korea har de masse godt krydder eller sauser som man kan dyppe tofuen i, og da smaker det faktisk veldig godt.

 

Etter en lang dag i Busan dro vi tilbake til Gimhae. Vi dro med en ekspressbuss, så den gikk ikke direkte til universitetet, men vi kunne skifte buss ganske enkelt (sa Jong Wook i alle fall). Da vi kom til Gimhae fant vi ikke busstoppen (dette hørtes kjent ut, samme som skjedde da jeg kom hjem fra Seoul). Men denne gangen var vi nokså nære universitetet. Eller vi visste i alle fall veien. Vi ønsket først å få tak i en drosje, men som alltid, når man trenger en taxi kommer det ingen. Så vi endte opp med å gå. June, Thomas og Chul Seoung var allerede på en cocktailbar og ventet på oss der. Så vi forsøkte å skynde oss litt, slik at vi fikk litt tid der før vi måtte gå hjem igjen (p.g.a. portforbudet). Da vi ankom hadde de allerede bestilt Long Island Ice Teas til oss. Vi hadde gått i et ganske høyt tempo, så jeg drakk drinken som om den var vann. En ny kom på bordet, og også den gikk ned ganske fort. Jeg kjente ingenting mens jeg satt, så jeg tenkte ikke over det. Men så skulle vi gå hjem, og da jeg reiste meg gikk det rett til hodet. Jeg var skikkelig surrete, og da jeg kom inn på rommet mitt måtte jeg bare legge meg ned. Drakk masse vann og la meg til å sove. Sovnet som en stein. Ikke så rart kanskje.......


YoMi, meg og venninne av YoMi. Sen picnic.

YoMi, meg og venninne av YoMi. Sen picnic.


Meg og June - Yonji Park

Meg og June - Yonji Park


Morobilde

Morobilde


Thomas tar av

Thomas tar av


"Triple X 2" og picnic

Fredag forrige uke (29. april) ble jeg invitert til å bli med Da On og Yo Mi på kino. De skulle se "Triple X 2" sammen med en venninne. For dere som ikke har hørt om den, kanskje ikke så rart. Den første filmen var med Vin Diesel. Og ja, jeg innrømmer at jeg har sett den, men det var på ingen måte den beste filmen jeg har sett. Jeg hadde aldri trodd at det skulle komme en oppfølger, så jeg trodde nesten ikke mine egne ører da de sa at en oppfølger var på kinoen nå. Men jeg er jo veldig glad i film da, og hadde ikke besøkt kinoen her, og dessuten var det veldig hyggelig å gjøre noe sammen med dem, så jeg sa ja takk. June, fra USA, ble også med, og de hadde også med en vennine.

 

Etter litt styr med å finne riktig buss (det er ganske utrolig. De bor i byen her, men vet fortsatt ikke fra hvilken side de må ta bussen.....) kom vi til kinoen. Etter å ha sett litt på programmet fant vi ut at filmen allerede hadde begynt, så vi måtte skynde oss å kjøpe billetter. Det var en veldig fin kino, plassert i et nokså stort kjøpesenter. Kinoen er fortsatt ganske ny, den åpnet for litt over et år siden, og det er et veldig bra tilbud, for man trenger ikke å dra helt til Busan for å se film. Som ventet var filmen fylt av mye action, overdrivelser og en helt som er udødelig. Ikke det mest troverdige, med andre ord, men dersom man greier å la seg underholde er det helt greit for en fredags kveld.

 

Etter å ha sett helten utføre oppdraget uten en skramme tok vi noen morsomme bilder. Det er sånne små bilder som man kan lage morsomme rammer på og skrive tekst på etc. Og det var også mulighet til å ta på seg en rar hatt eller kle seg ut som prinsesse eller konge etc. Etter en vellykket fotosession gikk vi til Home Plus, et gigantisk kjøpesenter like ved. Der tok vi et par runder og fikk med oss alle mulige smaksprøver. Man trenger ikke spise middag, man kan bare ta en runde i supermarkedet;) Vi kjøpte med et par ting å spise og noe å drikke. Etterpå gikk vi til en park like ved og hadde en kveldspicnic. Det var utrolig koselig. Kjempekoselig park, særlig på kveldstid, med flombelysning og fontener o.s.v.


Hyo Mee's virkelige bursdag.

Hyo Mee's virkelige bursdag.


Hyo Mee's virkelige bursdag

Torsdag 28. april var Hyo Mee's virkelige bursdag. Jinna, Kyoung Eun, Naomi, Hyo Mee og jeg var først ute og spiste middag sammen. Vi var på Hyo Mee's favorittsted, G-cova, hvor vi får den beste kyllingen jeg noen gang har smakt. Den er marinert i honning og chili. Utrolig godt!!

 

Etterpå møtte vi de fleste andre på JSA, en bar vi liker veldig godt ettersom de har et kjempeutvalg i øl og rusbrus og god snacks. Jinna og jeg skyndet oss og kjøpe en kake og fikk med bursdagshatt og konfetti. Veldig vellykket kveld, og heldigvis ble ikke folk så fulle denne kvelden....


Hyo Mee's bursdag. Meg selv med flere:)

Hyo Mee's bursdag. Meg selv med flere:)


Feiring av Hyo Mee's bursdag

Samme kveld som besøket i militærleiren feiret vi Hyo Mee's bursdag. Hun hadde først bursdag et par dager senere, men p.g.a. eksamensperioden hadde vi utvidet portforbud. Dette ønsket vi selvfølgelig å utnytte. Ettersom det var eksamen var det endel studenter som ikke kunne komme, men vi greide da å ha det moro likevel. Av en eller annen grunn hadde Thomas store planer om å bli full den kvelden så han skjenket i soju shotter som bare det. Det lyktes ham ganske godt, så i løpet av kvelden ble han nokså påseilet. Folk begynte å dra hjem rundt midnatt, så da det var bare 6 stykker igjen bestemte vi oss for å gå til en cocktailbar like ved. Der får vi alltid servert rekechips. De ligner litt på cheese doodles i form, men smaker veldig annerledes. I alle fall, Thomas fikk det for seg at han skulle putte noen i ørene og en på overleppa. Han tok helt av. Vi andre var litt flaue på hans vegne, og han ble også litt flau da han så bildene etterpå.........

 

Men Hyo Mee hadde en fin kveld. Hun fikk mange fine gaver. Deriblant en kjempefin picnicmatte. Den er så liten at man kan putte den i veska, men kjempesnedig. Hun har nemlig en hvit linbukse og et par dager tidligere hadde hun hatt den på, men skitnet den til med en gang. Nå kan hun bare ha med seg picnicmatten overalt, og brette ut den om det skulle være skittent:) Jinna og jeg hadde kjøpt noen kjempefine øredobber til henne og en veldig fin veske (den er faktisk så praktisk og fin at vi begge vurderer å kjøpe en selv også.....).


Ikke måte på farvel

Ikke måte på farvel


Hyo Mee og Johan kjemper mot hverandre

Hyo Mee og Johan kjemper mot hverandre


Eirin sparker til

Eirin sparker til


Ballettdansende militær

Ballettdansende militær


Skal bare rette litt på kragen

Skal bare rette litt på kragen


In the Army

23. april var vi på besøk i en militærleir her i Gimhae. Som vanlig hadde vi ikke fått så veldig mye informasjon om hva som skulle skje. Så vi antok det verste, og gikk ut fra at vi skulle være med på en skikkelig hard militærtrening. "Fit for fight" møtte vi opp og dro med buss til militærleiren. Der ble vi tatt i mot som kongelige! Da bussen stoppet begynte militærorkesteret å spille. Vi måtte så gå en vei oppover mot brakkene og hovedbygget. Der stod kjekke koreanske militærgutter oppstilt for å ønske oss velkommen. Vi ble videre vist inn i brakkene hvor vi kunne finne et avlukke med vårt eget navn. I skapet hang det en militæruniform og en tae-kwon-do drakt. Først skulle vi ha på oss militæruniformen. Selv om jeg greide å få på meg uniformen, oppdaget jeg at jeg nok er litt større enn gjennomsnittlige koreanske gutter.

 

Ute på plassen måtte vi stille opp og marsjere opp til hovedbygget. Der måtte Chris (fra Amerika) melde til majoren at vi skulle delta på dagens øvelse etc. Chris fikk veldig kort tid til å forberede seg, og han var veldig nervøs, Så det var masse gjentagelser og han salutterte majoren i hytt og pine. Det var selvfølgelig veldig morsomt for oss og de andre militærgutta. Etterpå måtte vi inn og bytte igjen. Da skulle vi ha på oss TaeKwonDo drakter. Først fikk vi se litt på våpnene de bruker her. Nå har jeg ikke sett så mye våpen at det gjør noe, men jeg må innrømme at noe vi så virket nokså primitivt. Vel, det ble ikke avfyrt noe skudd, men gutta i programmet fikk oppfyllt noen drømmer ved å late som at de skjøt.

 

En utvalgt gruppe av soldatene hadde så en taekwondo oppvisning. Alle som er i militæret må lære taekwondo, men noen er selvfølgelig bedre enn andre. Det var kjempekult å se dem opptre. De slo i stykker sponplater, hoppet over flere personer og sparket i stykker sponplater, hadde slosskamper mot hverandre etc. Veldig imponerende. Så var det vår tur. Etter å ha sett på dem i et kvarters tid skulle vi lære å sparke litt. Det var lettere sagt enn gjort, og man kan ikke akkurat forvente mirakler på ti minutter. Men det var moro i alle fall! Avslutningsvis fikk to i gruppa vår forsøke å sloss mot hverandre. Med fullt beskyttelsesutstyr og polstring her og der. Morsomt, men ikke fullt så profesjonelt som de som opptrådde tidligere.......

 

Igjen måtte vi skifte om og det var lunsj tid. Sammen med militærgutta fikk vi en ganske god lunsj. I etterkant fikk vi høre at den var laget spesielt for oss, så jeg lurer litt på hva slags mat de egentlig får. Ikke at maten ikke var god, jeg likte den jeg. Men det var liksom ikke så veldig spesielt, så da kan man jo tenke seg hva den vanlige standarden er. Etter lunsj satt vi litt i grupper og snakket med de som bodde der. Jeg tror veldig mange har det veldig tøft i militæret. De har 2 års verneplikt. Dersom de nekter å tjenestegjøre, må de i fengsel, også 2 år. Jeg er fortsatt litt usikker på hva som er verst. I løpet av de 2 årene har de heller ikke mange feriedager, altså ser de ikke familie og venner mye. Dessuten er ikke alle like vennlige mot hverandre i militæret, så selvmordstallene er ganske høye.

 

Alle guttene jeg har snakket med her i English Town er veldig(!) glad for at de er ferdige i militæret. Da On må inn om et halvt års tid, og han gruer seg veldig. Også kjæresten hans gruer seg. Det er annen ting. Ettersom 2 år er ganske lang tid er det mange som har en kjæreste når de begynner tjenesten, men de har ikke det lengre når de er ferdige.....

 

Vel, vi hadde i alle fall en kjempefin dag. Selv om det ikke ble kryping gjennom gjørme og kamuflasjemaling i ansiktet, så fikk vi i alle fall prøvd på oss en militæruniform og vi fikk et lite innblikk i livet til gutta i militæret. Og da vi skulle dra hjem hadde de igjen stilt seg opp foran bussen vår. De stod der og klappet. Det var egentlig veldig flaut. Men for dem var det nok en stor opplevelse. Mange sa at de følte det som å være i fengsel, ettersom de ikke har så mye frihet, og kontakten med verden utenfor er minimal. De får f.eks. ikke lov til å ha mobil. Alle telefonsamtaler må skje fra en telefonkiosk. Så for dem var det nok veldig stas å få besøk av oss, og de hadde forberedt det i lang tid.


Beklager!!

Det har tatt veldig lang tid for meg å få opp noe nytt på webloggen. Det har ingenting å gjøre med at det ikke skjer ting. Snarere tvert i mot. Det er noe som skjer hele tiden, og jeg tar masse bilder. Helst ville jeg vist dere alle og fortalt om alt som skjer. Dessverre har det ikke blitt slik, men dere får ta del i noe i alle fall:)

hits